I denne brosjyren gis beregning og regler for utførelsen basert på mer enn 30 års erfaring av telesikring med FLOORMATE/SOLIMATE. Henvisningene er tatt fra forskrifter og fra Frost i jord.

På grunn av henvisningenes generelle karakter kan de ikke erstatte dimensjonering og spesifikasjon for hvert enkelt prosjekt. Dette forblir en oppgave og ansvaret til byggherren eller de han ansetter f.eks. arkitekt, konsult eller entreprenør.

Spesifikasjoner
Tykkelsen på isolasjonsplatene velges slik at temperaturen i den telefarlige undergrunnen ikke blir lavere enn 0 °C (figur 1.51).

Derimot tillates det ikke telefarlige laget (normalt drensgrus) mellom isolasjonsplaten og undergrunnen å fryse.

Som inngangsverdi for beregningen trengs:

• områdets frostmengde F₁₀₀
• områdets årsmiddeltemperatur t_m
• tykkelsen til det ikke telefarlige drenerende laget mellom isolasjonen og undergrunnen
• tykkelsen til jordlaget over isolasjonen

Frostpåkjenning. Frostmengde og årsmiddeltemperatur
Telesikring av uoppvarmede konstruksjoner med isolasjons-materialer baseres på varmemagasinet i jorda fra sommerhalvåret. solasjons-laget reduserer varmetapet i vinterhal-våaret slik at frosten ikke trenger ned i telefarlig undergrunn. Varmemagas-inet øker desto høyere årsmiddel-temperaturen er på stedet.

Frostpåkjenningen karakteriseres ved stedets frostmengde F som er summen av lufttemperaturen under frysepunktet multiplisert med den aktuelle tiden per døgn for hele frostsesongen.

Den uttrykkes vanligvis i “timegrader” (h °C). F₁₀₀ angir den frostmengden som statistisk sett antas å bli overskredet en gang hvert hundrede år, og F₁₀, F₂ tilsvarende for hvert tiende år, resp. hvert annet år. F₁₀₀ kani praksis betraktes som stedets maksimale frostmengde, og F₂ som den midlere frostmengden.

Årsmiddeltemperaturen t_m og frost-mengder i luft F₁₀₀ - F₁₀ er oppgitt for et representativt utvalg av kommun-ene i Norge i “Kommunetabellen.”

Med kjennskap til disse frostmeng-dene og årsmiddeltemperaturen på stedet, har man ved beregninger funnet de tilsvarnde isolasjonstykkel-sene som hindrer frostnedtrengning i telefarlig undergrunn. Resultatene er gitt i dimensjoneringsdiagrammet. Det er regnet med snøfrie flater.

Lokale klimaforhold må alltid vurderes ved praktisk dimensjonering! I høyer-eliggende områder må frostmengden økes og årsmiddeltemperaturen justeres noe ned. Det samme gjelder områder med mye kaldluft og utstråling. Særlig i fjord-strøk kan frostmengdene variere mye fra sted til sted. Dersom kommunesenteret ligger ved fjorden, kan tabellverdiene være alt for lave inne i dalstrøkene i samme kommune. Kontakt lokalkjente folk, i alle fall kommunens tekniske etat!

Korreksjon av årsmiddeltemperaturen:
I Norge synker årsmiddeltemperat-uren normalt med 0,6 - 0,7 °C for hver 100 meter stigning. For å opprettholde sikkerhetsnivået for høyereliggende steder ved telesikring med isolasjon, må korrigert årsmiddeltemperatur beregnes.

Drenerende lag
Det drenerende laget (min 0,1 m) inneholder alltid en viss mengde fuktighet. Denne mengden av fuktighet må fryse til is innen temperaturen i lagets underside går under 0 °C. Et tykt lag med drenerende materiale minsker derfor behovet for isolasjon.

Jordlaget över isoleringen
Et jordlag over isolasjonen har en isolerende evne, som i frossen tilstand er sterkt avhengig av jordens fuktighet. Høy fuktighet gir dårligere isolasjonsevne.

I tabell 11 vises varmekonduktiviteten for noen vanlige jordarter i frossen tilstand. I parantes ved lav, respektive høy grad av fuktighet. Den relativt dårlige isolasjonsevnen gjør at tykkelsen til jordlaget bør overstige 0,3 m innen isolasjonstykkelsen påvirkes nevneverdig.

STYROFOAM Løsninger
Beregning av isolasjonstykkelse
Ved sand og grus over isolasjonen
Dimensjonerende isolasjonstykkelse d_dim leses ut fra monogrammet (figur 1.52).

F = dimensjonerende kuldemengde fåes fra kommunetabell

t_m = årsmiddeltemperatur fås fra kommunetabell

Ved annen jordart over isolasjonen

d_dim.jord = finnes ved formelen:

d_dim = d₀ x 1,3
..................... ....l_jord

d₀ = aktuell tykkelse på jordlag over isolasjonen

l_jord = varmekonduktivitet fås fra tabell 11

Nomogram som gir anbefalt
isolasjonstykkelse med plate av
FLOORMATE/ SOLIMATE som
funksjon av F, t_m, d₂ och d₁

Utkragning
For å hidre frosten fra å trenge inn under den aktuelle konstruksjonen er det nødvendig å isolere et stykke utenfor denne.

Grunnplater > 4,0 m

Isolasjonen utføres i følge figur 1.53, der utkragningen b1 leses fra tabell 12.

Gjennomgående søyler eller vegger inne i platen isoleres på undersiden i følge figur 1.54. Noen avretting trengs da ikke hvis gulvet er isolert.

Grunnplater < 4,0 m, stripe ogveggfundament og punkt ogsøylefundament

Isolasjonen utføres som på figur 1.55 eller 1.56, der utkragningen b₂ stripe veggfundament) og b₃ punktog (søylefundament) leses fra tabell 12.

Støttemurer, kalde kjellervegger, nedkjørsler
Dette avsnittet omfatter kalde frostisolerte konstruksjoner som skal oppta nivåsprang. Disse må telesikres både under fundament-såle og bak vegg.

Eksempler:

• vegg mot telefarlig grunn i uoppvarmede lokaler
• støttemurer
• trapper på terreng

Andre kalde konstruksjoner
Det kan være aktuelt å sikre andre små konstruksjoner og løst utstyr mot telehiv. Dette kan være:

• carports
• utvendige trapper
• store blomsterkasser
• mindre vannbasseng (tomme)
• små boder, lekehus osv
• benker, lekeutsyr

Slikt utstyr vil ofte få telehiv som er skjemmende og redusere bruksegenskapene. Dessuten må det sikres mot telehiv, dersom det skal knyttes til en fast konstruksjon, f.eks. en bygning. Det er ofte meget enkelt å frostsikre slikt utstyr ved å plassere det på FLOORMATE like under terrengoverflaten.

© 2000 The Dow Chemical Company